onsdag 28. juli 2010

Det som er og det som også er

Byer er. Og de er ikke.

De er ikke mange av de ting vi gjerne tror at de er. Og de er mange ting vi ikke vet at de er. De lever sine egne liv. Vi som lever våre liv i dem, er gitt oppholdstillatelse. Men heller ikke mer.

Byer er. Og de er ikke. Og noe av det de ikke er, er nettopp ting som gjør dem til hva de er.

Byer har historie. Og de har historier. Noen av dem er fortalt. Noen av dem er allerede glemt. Noen av dem venter på å bli oppdaget, tålmodig, på et gatehjørne ikke langt herfra.

Loaros er Oslo. Eller ikke. Eller hva Oslo skulle vært. Hvis det var slik mange hevder at det er. Men det er det ikke.

Det er en fortelling som er fortalt. Men den skal fortelles også her. En annen gang. Dette er ikke tiden. Dette er ikke stedet.

Stedet er Loaros. Og det er alltid nesten her. Men ikke helt. Aldri helt.