tirsdag 3. august 2010

Om mellomrom

Byer eksisterer i tid. Og rom.

Byer har utstrekning. Avstand fra punkt A




til punkt B.

Men byer - alle byer - har noe mer. De har ikke bare rom. De har mellomrom. Steder der byen folder seg inn i seg selv. Der gater, kvartaler, hele bydeler kan gjemme seg. Og bare la dem de ønsker det finne seg.

I disse mellomrommene - sprekker i Den Alminnelige Byens fundament - lever De Andre sine liv. Liv som på mange måter ligner på våre. Men som på noen måter - noen svært viktige måter - ikke ligner på våre i det hele tatt.

De Andre er del av samme by som oss. Men deres by er større. De kan gå i våre gater. Og de kan gå i sine. Noen av dem, noen få, kjenner alle Den Andre Byens kriker og kroker. Noen av dem kjenner bare deler.

For selv mellomrommene har mellomrom.

Denne byen. Byen hvis gater er mine. Byen vi kjenner som Oslo. Denne byen er rik på mellomrom. Kanskje har du allerede en anelse om at de finnes. Kanskje har du fått et glimt av ett (eller flere) av dem.

Det er får absolutte regler for mellomrommene, men i de fleste tilfeller er det slik at de omgir seg med vaghet. Gater, kvartaler, områder som på en eller annen måte er uklare. Der gatene er mistenkelig like. Der husene er vanskelige å huske. Der du aldri helt klarer å huske hvor noe ligger. Bare nesten. Og du gjerne nages av en mistanke om at det ikke var akkurat slik forrige gang.

Av og til får du et glimt ned en gate som ikke skulle vært der. Eller hører lyden av folkeliv som ikke er der. Tilsynelatende. For noen steder er foldene tynne. Noen steder er vagheten selv vag.

Dette er Loaros. Oslo ... og Det Andre Oslo. Alt foldet inn i en by. Denne byen.

Vår by.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar